Her har Trond skrevet litt om den hunden han eide før meg. Det var visst en herlig hund som jeg dessverre aldri fikk møte. Men jeg ser at han har de samme flotte fargene som jeg har. Jaja, nå kan dere lese og lære litt om Bordeauxen Solan.
"Denne siden er dedikert til min første hund Solan. Jeg hadde drømt om hund gjennom hele barndommen/oppveksten og drømmehunden ble født 09.09.2003. I novermber samme år fikk jeg ham hjem til Sandnes. Solan, som egentlig het Knoxvilles Chili, kom fra Kennel Knoxville i Mo i Rana. Han var en av 4 valper etter NUCH Laruscades Hannibal (far) og Symphonie v d Weelsedijkhoeve (mor) som ble født der oppe i nord.
Solan kom med fly til Sandnes. Han fikk følge til Gardermoen av sin bror, Buller, som skulle til Danmark. Fra Gardermoen måtte han fly alene
. Han virket litt forfjamset da han kom ut av buret på Sola Flyplass, men så ut til å ha tålt turen veldig bra.
Det var utrolig deilig å endelig få sin første hund. Det var også en drøm som gikk i oppfyllelse da jeg fikk tak i en "Hooch" - en Bordeaux Dogge
. Dogger har jeg alltid vært fascinert av, og etter å ha sett filmen Turner & Hooch så var jeg frelst - det måtte bli en Bordeaux. I hundeleksikonet stod det at rasen var vanskelig å få tak i utenfor sitt hjemland Frankrike. Men etter å ha trålt internett så fant jeg Kennel Knoxville i Mo i Rana. De hadde heldigvis lyst å la meg oppdra en av de 4 små. Dette kullet var Norges første kull med sort maske og Solan var den mørkeste av dem alle. Kullets mor, Symphonie, var Norges første sortmaskede Bordeaux.
På den tiden jeg fikk Solan så jobbet jeg i Suldal. Suldal var en øde plass for meg og det var derfor utrolig deilig å ha det gode selskapet som Solan gav meg. Vi møtte også andre mennesker med hund og både ham og jeg fikk nye venner på denne måten. Solan lekte med med Erik og Elise sine hunder. De hadde 4 stk. En blanding, 2 amstaffer og en Boerboel. Boerboelen, Bonita, var en tispe som var jevngammel med Solan og de holdt seg derfor mye sammen 
. Det var gøy å se utviklingen til to så flotte dogger/mastiffer som franske Solan og afrikanske Bonita. På bilde under leker Solan med Bonita og amstaffen Conan (i midten).
Når vi var hjemme fra Suldal gikk vi alltid tur med Jim og hans boxere. Vi gikk for det meste i hundeskogen på Bråstein hvor Solan var "publikumsfavoritt", men Bore-stranden og de dype skogene på Dale var også områder vi trivdes veldig godt i.
Solan vokste og vokste, men ble aldri en kjempe. Hans to brødre, Buller og Odin, var 70 kg da han var 50 kg
, men han var likevel stor nok i massevis. Han var en blid og fornøyd gutt med en stor sjel. Han viste tydelig når han var glad og tilfreds, og like tydelig når han ble fornærmet. Som bordeauxer flest utviklet også Solan et skikkelig vaktinnstinkt 
, og det var ikke lenger like lett for kamerater å bare gå rett inn der hvor jeg og Solan bodde. De måtte vente på godkjennelse fra meg før han slapp dem inn. Men var de godkjent av meg var alt bare kjekt 
På bildet under er Solan sammen med sin far. Vi traff Hannibal på en utstilling i Ølen. Det var veldig kjekt å treffe den majestetiske Hannibal (70 kg) og Solan ble ganske liten ved siden av ham.
Dessverre oppdaget jeg etter hvert at Solan var syk. Han hadde en hud/pelssykdom som gjordedet vanskelig å ha ham i hus. Det endte med at veterinæren anbefalte meg å la ham få fred fra kløen og plagene. Solan ble 1,5 år gammel og han savnes dypt.
"