Bastian og hans venner

En god og varm sommerdag i juli stakk jeg, matfar Trond, matmor Marit og onkel Truls til fjells for å bade. Eller, det var vel like mye for å få en god tur at matfar valgte akkurat det vannet. Han lurte onkel Truls med på turen ved å si at vi kun brukte 30 minutter å gå til vannet, når sannheten var 1,5 time i hardt fjellterreng  Men Truls er sporty han så han tok det med godt mot.

Til og med når matfar valgte feil vei i starten så klarte vi andre å holde humøret oppe. Vi visste vi ville få en deilig dukkert når vi kom til toppen. På bilde ovenfor ser dere den flotte utsikten vi hadde. Derfra var det bare en ny halvtime å gå før vi kunne ta på oss badebuksen.

Akkurat når vi kom frem så begynte det selvfølgelig å pøsregne. Men hva gjorde vel det når vi uansett skulle bade lol Vannet var utrolig godt. Man ble ikke kald uansett hvor lenge man koste seg. Endelig kunne jeg vise hvor god jeg har blitt til å svømme.

Etterhvert ble jeg varm i trøya og da jeg så hvor kjekt det så ut å stupe ville jeg også prøve.

Når det hadde regnet en stund så begynte det også å tordne og lyne. Det var en ganske elektrisk stemning der da. Fantastisk deilig å ligge i den pytten. Men matfar mente at vi kunne få lynet i hodet siden vi omtrent var det høyeste punktet på et fjell, så vi avbrøt badingen og tok fatt på hjemveien.

Alle var enige i at det hadde vært en fantastisk deilig tur og jeg var stolt av mine egne badeferdigheter lol

Hei hei folkens

Dette er dagen jeg har ventet på en stund nå - jeg er nemlig 1 år i dag. Dagen startet som vanlig med en morgentur, men jeg kjente på meg at det ville bli en spesiell dag. Det var litt grått i været, men det gjorde ikke noe. Etter at jeg hadde spist frokost så fikk vi besøk av matmor Marit. Hun hadde med seg presang til meg

Det var veldig spennende å åpne pakken  Jeg ante ikke hva jeg skulle få, men kjente at det luktet godt. Det var mange forskjellige typer bein - både kjøttbein og andre som gjorde godt for tennene  Og det var tennisballer og en flyteleke som jeg skal leke med i vann. Kjempekjekk presang - tusen tusen takk mor  Og som dere ser så poserer jeg på bildet med mine presanger. Dere skjønner av uttrykket mitt at de er MINE  Dere kan staffeloven håper jeg....

Etterpå fikk jeg lov å leke med noe av det jeg hadde fått. Tennisballene er som vanlig favoritt og jeg koser meg skikkelig når jeg får lov å leke med ball inne. Det er ikke så vanlig, men siden det er min dag i dag så fikk jeg lov. Etter at vi hadde vært inne en stund så reiste vi til stranden. Her hadde jeg selvfølgelig med meg ballen og det ble en flott dag. Tusen takk til matmor og matfar for en fin fødselsdag. Gleder meg til neste sommer når det hele forhåpentligvis skal gjentas

Endelig fikk jeg se hvordan Risør så ut om sommeren. Jeg har jo vært her før, men dette var mitt først sommerbesøk. Jeg visste det ville bli en lang kjøretur fra Sandnes til Risør, men i og med at jeg er født i Sandefjord så har jeg kjørt langtur før. Matfar, onkel Truls og jeg pakket i bilen og kjørte avgårde. Det ble heldigvis noe tissestopp på veien og turen gikk bra.

Da vi kom frem ble vi møtt av besteforeldrene Gro og Svein (mor og far til matfar og Truls) og boxertante Ronja. Ronja liker jeg jo alltid å irritere. Hun har så voldsomt boxerunderbitt at jeg tar ifra henne alle lekene hun har. Men hun blir sjeldent sint, så vi har det ganske koselig.

En sjelden gang klarer vi å slappe av sammen. Dette skjer som regel etter at vi har lekesloss over lenger tid slik at vi er blitt totalt utslitt. På bildene over ser dere to av mine favorittunderlag i Risør. Det er hyttegulvet og det er skjærgårdsbergene i havgapet.

Å være ute i skjærgården og leke i vannkanten og i vannet er noe av det kjekkeste jeg gjør. Vann er fortsatt spennende og det er ikke alltid like lett å hoppe uti. Men jeg ble ganske god til det på denne turen og ble etterhvert ganske glad i vannet/sjøen.

Her har jeg akkurat vært på en "øy" og hentet tennisballen. Nå skal jeg bare svømme de få meterne over sundet og så er jeg i mål. Deilig temperatur i vannet, men litt vel mye tang og tare akkurat her. Men jeg er jo ikke redd for tang og tare - jeg er jo en staff lol

Som nevnt så ble det ganske mange gode turer på denne ferien. Når matfar Trond lå og sov lenge om morgenen så ble jeg med besteforeldrene mine og Ronja på tur. De morgenturene var gode - da kom man litt tidlig i gang med dagen. Det ble også en bytur til Risør. Her satt Trond på en uterestaurant sammen med slekten sin og jeg ble nesten byens midtpunkt. Mange mennesker kom bort for å hilse på meg. De fleste hadde staff selv - eller hadde hatt.

Det ble også en fantastisk tur til Hisåsen. Hisåsen er et flott utsiktspunkt hvor en ser til Lyngør og Jomfruland(?). Det var ca 5 km å gå i kupert terreng gjennom skog og opp et lite fjell. Vi var en god gjeng som tok turen og vi koste oss i fint vær. Både tanter, onkler, søskenbarn var med i tillegg til oss i hytta.

På vei ned så delte vi lag. Tormod, Truls og Trond og vi hunder stakk avgårde. Det gikk litt over stokk og stein da Tormod hele tiden skulle løpe i forkant av oss hunder. Vi ville jo selvfølgelig være først, men matfar var streng og slapp oss ikke løs. Jeg tror Trond har skjønt at jeg og Ronja er litt vel ville når vi er løse sammen. Da er det ikke godt for andre hunder å treffe på oss og våre påfunn cool

Det var en veldig kjekk tur og vi sovnet nesten umiddelbart etter hjemkomst. Vi var helt utslitt av fysisk mosjon, lukter og lyder og menneskelige slektninger. Jeg tror det fleste tobeinte også hadde fått en god trim denne dagen :P

Jeg gleder meg til neste sommerferie i Risør. Da skal jeg gjøre alt det jeg har gjort på denne turen + enda litt mer. Håper på å få være med i båten neste sommer. God sommer folkens

Ja, så skjedde det med meg også. Jeg hadde hatt noen fantastiske dager sammen med Evalescoboxerne på Dale. Jeg sprang meg nesten ihjel hver dag og matfar måtte rett og slett roe meg ned enkelte ganger fordi jeg visstnok så ut som en lemen som var i ferd med å sprenges. Det er klart at jeg ikke er like atletisk og sprek som to boxere, men jeg forsøker iallefall å henge på så godt jeg kan.

Men nå sitter jeg altså her - hjemme i stuen og hoster og harker.  Dette er noe jeg ikke unner noen. Jeg brekker meg nesten hver gang jeg hoster og det er akkurat som det sitter fast noe i halsen.

Matfar har forhørt seg med andre folk og har derfor valgt å ikke ta meg til dyrlegen. Jeg får stole på at han vet hva han gjør. Han sier at så lenge jeg ikke blir verre så skal vi nok komme gjennom dette uten å måtte betale masse penger til en dyrlege. Det er visst ganske vanlig å ha kennelhoste, og det går over av seg selv etter et par uker. Men gud så kjedelig.

Her sitter jeg - i min beste alder - innelåst i en liten leilighet. Matfar sier at jeg ikke får gå ut å leke, så nå sitter jeg ved vinduet hele dagen og ser på ungene som spiller fotball like utenfor. Jeg har vært inne i mange dager nå, og flere ser det ut til å bli. Jeg er forespeilet å holde meg i ro i ca 2 uker og lurer på hvordan jeg skal klare det. Jeg er såååå rastløs. Heldigvis får jeg gå ut på do noen ganger til dagen og da hender det at jeg tar meg et lite race. Jeg angrer hver gang for etter litt fysisk aktivitet så hoster jeg mye mer. Nei, god bedring ønsker jeg til meg selv 

Endelig fikk jeg også leke med Evalesco-boxerne. Jeg har hørt matfar fortelle flere historier om når Solan lekte med disse herlige hundene, og nå fikk jeg heldigvis leke med dem jeg også. Jim, som driver kennelen Evalesco, har alltid hatt hund og matfar har lært mye av ham. Der hvor Jim vokste opp var det alltid hunder. Alt fra små Papillon og Buhund til Rhodesian Ridgeback og Boxere. Men det ble Boxere han falt for og sammen med Lene driver de oppdrett her i Sandnes.

Område på Dale er kjempekjekt for oss hunder. Store fine og grønne marker hvor vi kan løpe så mye vi vil. En del gode pinner/stokker finner vi også slik at vi kan ha dra-kamp.

På dette bilde leker jeg litt med livet. De to boxertispene, Frøy og Centa, liker egentlig ikke å dele på pinnen. De vil helst ha den for seg selv. Men jeg måtte jo borti den hele tiden og fikk en del kjeft.

Her har jeg kommet meg ut på den ene siden etter at jeg tøffet meg litt vel mye. Jeg er jo en SBT og vi gir oss jo ikke hvis vi ikke absolutt må. Selv om jeg får kjeft, så er de ganske greie med meg. Det er Centa jeg liker best å bølle med, for hun har litt mer tålmodighet.

I og med at de spreke jentene bare sprang og sprang og sprang, så tok matfar tak i meg av og til for å bremse meg. Jeg har jo litt kortere ben enn disse atletiske boxerne, men jeg gjorde alt jeg kunne for å følge dem. Tror Trond var redd for at jeg skulle sprekke som en lemen. Men det gikk bra og etter en god pust i bakken så var jeg klar for mer.

Her er Jim i gang med pinne-fristelser igjen. Nå gjelder det å komme først til pinnen. Jeg klarte faktisk å lure meg bak ryggen hans en gang og hoppet opp og nappet pinnen akkurat i det han var i ferd med å kaste den fremover. Da forstod han ingenting og jeg var kry som en stolt hane.

Til slutt var vi bare slakt igjen. Da var det deilig å ligge i gresset å bare puste og pese.

Håper på mange flere slike dager. Det har jo blitt en del allerde, men mer skal det bli. Akkurat nå har en del sauer overtatt markene, men vi kommer sterkere tilbake etterhvert. Jeg gleder meg til neste møte.

Hei folkens! Lenge siden sist nå - altfor lenge egentlig, men har hatt det travelt 

Uanz. I dag var jeg på tur med Trond og Marit til noe som kalles Vårlivarden. Vi kjørte fra Sandnes til en plass som heter Øvre Hetland på Hommersåk. Der parkerte vi bilen og begynte å gå. Trond sa at det skulle være omtrent 5 km hver vei å gå, men han sa ikke at turen innover bestod av 5 km oppover.

Det var en flott tur innover en traktorveg med flotte hytter og gode lukter over alt. Stigningen føltes bratt og det var ganske steinete oppover, men i fint vær og god temperatur var det bare kjekt. Det var også en god del gjørmehull som jeg kunne plaske litt i.

Da vi endelig kom til toppen var det en fantastisk utsikt over hele verden. Jeg så så langt øyene kunne se og nesten litt lenger enn det også. Det var fantastisk. Men etter at jeg hadde sett på utsikten i 1,3 sekunder, så fant jeg meg en vedkubbe som jeg lekte med istede. Man skulle tro at når jeg hadde gått 5 km i oppoverbakke så var jeg sliten, men neida. På toppen tok jeg helt av og fikk noe over meg. Jeg racet frem og tilbake alt jeg kunne flere ganger. Det var som om noe hadde stukket meg i baken og jeg følte jeg hadde all verdens energi. Marit og Trond satt visst og lo av meg, men jeg er jo en skøyer også da. Etter at jeg hadde fått utløp for min ekstra energi så gikk jeg tilbake til å ødelegge denne vedkubben.

Jeg måtte selvfølgelig stille opp til noen bilder på toppen her, og her sitter jeg like ved selve Vårlivarden. På alle kanter av denne toppen var utsikten fantastisk, og det var nesten vindstille på toppen, så jeg fikk inn gode signaler via parabolørene mine 

Ved siden av varden var det en postkasse med en matboks oppi. I matboksen var det bare en bok og ingen mat. Heldigvis for Trond og Marit så var det mat i sekken. Marit hadde bakt kanel-i-svingen og det så Trond ut til å sette veldig veldig pris på. Marit hadde også tatt med noen nydelig små kjekser til meg. Deilig mat 

Etter at vi hadde spist og Trond og Marit hadde skrevet noe i denne boken i matboksen, så begynte vi på nedstigningen igjen.

Like etter at vi startet på returen så fant jeg en tomflaske som noen tomskallinger hadde lagt igjen i naturen. Slik forsøpling liker jeg ikke og tok den selvfølgelig med meg. Jeg slapp den ikke engang når jeg måtte på do. Jeg tok den altså med meg de 5 km ned til bilen slik at den kom vekk fra naturen. Det var dagens gode gjerning. Folkens! Rydd etter dere i naturen...

På veien hjem kjørte vi innom en dyrebutikk på Hommersåk. Heldig for meg, for her fikk jeg et nytt, tøft halsbånd. Det var veldig stilig og jeg gleder meg til å gå med det. Jeg fikk også masse godsaker som jeg nok får kose meg med fremover. Jeg føler jo jeg trenger litt ekstra gyddis etter denne lange flotte turen. Takk for en nydelig tur og håper at jeg snart får komme meg på en slik langtur igjen.

Og til alle dere som leser min blog - Jeg skal prøve å oppdatere oftere, men Trond sitter så mye med PC`en at jeg ikke slipper til.

Jeg har ikke helt forstått hva som har foregått den siste tiden, men det har helt klart skjedd en del ting som jeg ikke har vært vant med fra før.

Enkelte dager i den siste mnd har jeg fått små ting innpakket i papir. Jeg rev av papiret og inni var det ofte en leke eller noe spisende. Mor og far fikk også slike ting, men det  var sjelden at de spiste det de fikk. Ellers så syns jeg mor og far har spist mye oftere den siste tiden. De går og gumler på noe  som ser ut som små figurer hele tiden, og de trenger nok snart å komme seg i trening igjen. Knappen på dressbuksen til far måtte flyttes litt da han skulle bruke den, men det skyldes nok at buksen har krumpet i vask 

En ting som har vært svært positivt er at mor og far har vært hjemme om dagene i det siste og det har gitt utslag i mer tur for meg. Jeg har vært mye i hundeskogen den siste tiden og der trives jeg godt.

Plutselig en dag kom noe som ble kalt for jul. Det var da dressbuksen skulle på og jeg fikk en rød sløyfe rundt halsen. Jeg måtte også gjennom dusjen denne dagen og vi reiste til foreldrene til mor på kvelden. Det var mye folk der og jeg ville jo hilse på alle. Det stod et tre i stuen med noen røde kuler på og det var jo et artig leketøy, men jeg fikk typisk ikke lov å bite i det 

Alle, inkludert meg, fikk masse gaver. Jeg fikk ny sele, strikkegenser, reisebur i tøy, leker og gnageben. Dette var en kjekk kveld og jeg, mor og far ruslet hjemover en gang på natten. Det var godt å få seg denne siste lufteturen før jeg sovnet.

Noen dager senere begynte det å smelle utenfor hjemmet mitt. Noen ganger lyste også himmelen opp ganske kraftig. Jeg prøvde å få med meg hva som skjedde, men forstod det ikke helt.

En kveld tok mor og far meg med ut på en tur og vi gikk bort til Jack Russel Terrieren Nala. På vei bort ditt smalt det voldsomt et par ganger og jeg følte meg jammen ikke høy i hatten. Heldigvis gikk jeg med mor og far og ble derfor ikke kjemperedd. Da jeg kom til Nala var det mye folk der. Jeg ble som vanlig litt turbo og spant rundt i leiligheten på jakt etter leker og Nala. Det ble nok litt voldsomt, så mor holdt meg inntil seg mens jeg fikk knage på et digert ben.

Utpå kvelden kom smellene oftere og oftere, og lydene føltes høyere og høyere. Himmelen var i allslags farger og det var ganske stilig selv om jeg lurte veldig på hva som skjedde. Jeg satt inne sammen med Nala da det var som verst og det gikk ganske greit, men jeg er glad for at det visstnok bare skjer en gang i året.

Nå har ting roet seg ned igjen og jeg er tilbake til hverdagen. Det betyr tidlig opp og på jobb. Jobben kan jeg kanskje fortelle mer om senere en gang. Ha et godt nytt år alle sammen og takk for det gamle 

Agilitydagen!!! Nå var det to uker siden sist vi hadde valpekurs. Det var jammen kjekt å se alle de andre valpene igjen. Jeg hadde litt vanskeligheter med å fokusere på de tinga vi skulle gjøre. Jeg ville heller leke med de andre valpene..........Særlig med JRT, Lille My. Vi to leker alltid masse sammen når vi får springe løst.

Idag skulle vi prøve mange forskjellige ting. Hoppe over hinder, gå på ramp, gå gjennom rør, springe slalom og hoppe gjennom en ring. Jeg klarte alle øvelsene ganske så fint. Slalom gjennom pinner var vel ikke mitt spesialfelt men...... 

Etterpå var det sosialisering med de andre valpene. Lille My og jeg koste oss sammen det meste av tiden. Dumt at vi ikke har flere ganger igjen. Gjerne jeg skal gå videre på kurs for viderekommende, lydighet?

Jeg har nå begynt å miste tenner, og få nye tenner. Det klør, klør, klør.......og klør. Jeg biter og knager på det meste jeg kommer over. De litt frosne pinnene ute er veldig gode å bite på. Mor og far prøver å se meg i munnen hele tiden for å sjekke hvor langt tennene har kommet.

På grunn av tannfellingen har jeg også hatt problemer med magen. Bakteriefloraen i munnen blir visstnok litt annerledes når det gror ut nye tenner. To netter har jeg nå gjort fra meg i buret om natta. Mor og far var ikke så fornøyd med det. Men det er ikke så lett å holde det tilbake heller!!!  Det skal bli godt når alle tennene mine er skiftet ut og det ikke klør så mye lenger.

2-4 november reiste Trond, Marit og jeg opp i fjellene. Vi skulle tilbringe et par netter på hytta til Marit sin familie. Hytta ligger på Fidjeland i Sirdal. Dette var første gang siden jeg ble hentet i Stokke at jeg skulle på biltur over 1time i strekk. Sist spydde jeg jo sånn!!!  Hvordan skulle dette gå!?

Heldigvis har jeg blitt mye tryggere i bil nå. Jeg la meg bare ned i buret mitt og slappet av som jeg pleier. Da gikk det heeeeelt fint!! Ingen oppkast denne gang nei 

Første kvelden bare snuste jeg rundt + fant ut hvilken dør jeg skulle gå til om jeg måtte på do. Vi fyrte i peisen. Jeg fant fort ut at det var litt for varmt å sette snuten mot peisen. Så jeg gjorde ikke det mer enn en gang. Det jeg derimot fant ut var veldig gøy, var å bite og rive i det flussete teppet under bordet i stua. Gøy!

Dagen etterpå gikk vi på lang tur opp i fjellet. Det var litt kaldt . Jeg hadde heldigvis fått meg ny ullkappe som jeg gikk med. Det var mye myr, bekker og gjørme oppover. Så jeg fikk prøvd meg litt over bekken og i gjørma. Klarte fantastisk nok å tryne med hele snuten under gjørma på vei tilbake. Det var når jeg prøvde å springe etter Trond. Jaja.........Marit ga meg en goooood dusj når vi var tilbake i hytta.

Vi gikk en liten tur før vi reiste hjem til Sandnes på søndagen. Traff ikke så mange hunder oppi fjellet. Men jeg hadde det morro likevel. Fikk meg en tur med Trond i hundeskogen også på søndagen. Deeeeeeer var det mange hunder!

Uansett. Morro på hyttetur! og jeg hadde ikke et eneste uhell inne. Har ikke lenger problemer med å gi beskjed når jeg må ut på do 

Her har jeg fått av det verste av gjørma, men som dere ser var det fortsatt litt igjen!!!